Her bæres det ved, ja. Hver morgen må det hentes ved i låven. Og i låven, der venter naboens katt. Han blir med og sjekker hver vedkubbe, og er ellevill etter kos.
Han er nesten trill rund, så han kaller vi Kula, selv om han heter Pelle. Han og katten vår utfordrer hverandre om territoriet hver dag. Katten vår kalles Stripa, selv om hun heter Ariel. Så da blir det Kula og Stripa.
Kula vil gjerne ha alle menneskene for seg selv, og jager Stripa bort fra oss. Han bor i låven, sammen med en hane og tre høner, men følger gjerne med hjem, ved å sette seg oppå veden. Vi vil jo ikke at Stripa skal bli jaget bort fra hjemmet sitt, på grunn av oss, når han følger med på lasset.
Derfor, når vedplukkingen er ferdig får han en liten neve "godtemat" i låven, før veden blir båret hjem. Og det er kjempestas, da storkoser han seg. Selv om godtematen bare består av vanlig tørrfor. Har hørt at katter tar det som kjærlighetstegn når de får mat servert.
Her kommer veden hjem, i Clas Ohlsons poser. Kjekke poser, passe størrelse, lette å stable, og det blir lite søl av veden inne. De pynter ikke særlig opp, så hvis det var mulig, ville jeg nok bedt dem lage posene i en farge som passet litt bedre til interiøret. Mer sannsynlig er det at jeg må lage en kasse jeg kan stable dem i, enn at de skifter farge.
Når veden kommer hjem, da skal Stripa sjekke veden, for den lukter det Kula av.
.