Mine første måneskinnsbilder

Må innrømme at det var ikke helt helhjertet, sånn midt på natta. Skulle gå å legge meg, men så det fantastiske lyset, og skyene på himmelen, og prøvde ut av vinduet å få et par bilder av nattestemningen. Her i skogen så pleier det å være temmelig mørkt, når det er snø, selv om det ikke er klarvær.

Neste gang skal det være litt mer planlagt, da skal jeg gå ut  - og gjøre meg møye. Det gule lyset til høyre og evnt nederst i bildet, kommer fra en utelampe.

25 sekunder
.

25 sekunder

.

6 sekunder - det hjalp på skyene

Alle bildene er tatt på 100 asa
.
.

Venter på mor, selv om det er "bikkjekaldt".

Ligger og venter på matmor utenfor garasjen - for nå kommer hun sikkert snart fra jobb, midt på veien inn til tunet. 10 kuldegrader.

Og hvorfor sier vi bikkjekaldt, og hvor kommer det fra?
– Opprinnelig het det ikke bikkjekaldt, men hundekaldt, forteller språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Forklaringen er hentet på http://www.forskning.no/ HER På forskning.no er det også en diskusjonstråd som kan være artig å lese når det gjelder vær-uttrykk.


Men uttrykket har ikke nødvendigvis noe med hunder å gjøre av den grunn.

– Før i tiden var det vanlig å bruke hund til å forsterke beskrivende ord. Men da var hund trolig en kortform av tallordet hundre, som jo er et stort tall. I noen dialekter sier man for eksempel hundgammal, og det betyr veldig gammel.

Skjellsord
Arne Torp er professor i nordisk språkvitenskap. Foto (inne på deres sider): UiOHundene må likevel ha hatt en labb eller to med i språkhistorien, for i dag sier vi bikkjekaldt, ikke hundekaldt.

– Hunder har ikke alltid stått like høyt i kurs som i dag. Ofte brukte folk hund som et skjellsord om andre mennesker.

– Man kunne for eksempel si at noen var hedensk eller ukristelig som en hund. Kanskje smittet denne språkbruken over på ord som hundekaldt?

– Den første som sa bikkjekaldt i stedet for hundekaldt, syntes nok i alle fall han sa noe morsomt, tror Arne.

Inne eller ute?
Også på andre språk forbindes våre firbeinte venner med dårlig vær. Tyskerne sier gjerne at det er hundevær når de syns været er så dårlig at det bare passer for hunder.

På Island har de ofte dårligere vær enn i Tyskland, men kanskje er islendingene også snillere med hundene sine enn det tyskerne er?

Når det høljer ned som verst, sier i hvert fall islendingene at været er så dårlig at man ikke kan jage ut bikkja.

Om å bære ved, og om katter.

Her bæres det ved, ja. Hver morgen må det hentes ved i låven. Og i låven, der venter naboens katt. Han blir med og sjekker hver vedkubbe, og er ellevill etter kos.

Han er nesten trill rund, så han kaller vi Kula, selv om han heter Pelle. Han og katten vår utfordrer hverandre om territoriet hver dag. Katten vår kalles Stripa, selv om hun heter Ariel. Så da blir det Kula og Stripa.

Kula vil gjerne ha alle menneskene for seg selv, og jager Stripa bort fra oss. Han bor i låven, sammen med en hane og tre høner, men følger gjerne med hjem, ved å sette seg oppå veden. Vi vil jo ikke at Stripa skal bli jaget bort fra hjemmet sitt, på grunn av oss, når han følger med på lasset.

Derfor, når vedplukkingen er ferdig får han en liten neve "godtemat" i låven, før veden blir båret hjem. Og det er kjempestas, da storkoser han seg. Selv om godtematen bare består av vanlig tørrfor. Har hørt at katter tar det som kjærlighetstegn når de får mat servert.

Her kommer veden hjem, i Clas Ohlsons poser. Kjekke poser, passe størrelse, lette å stable, og det blir lite søl av veden inne. De pynter ikke særlig opp, så hvis det var mulig, ville jeg nok bedt dem lage posene i en farge som passet litt bedre til interiøret. Mer sannsynlig er det at jeg må lage en kasse jeg kan stable dem i, enn at de skifter farge.

Når veden kommer hjem, da skal Stripa sjekke veden, for den lukter det Kula av.

.

Spade med snor, og det å måke snø

Om spaden.
Jeg hadde sett noe liknende, uten at jeg husket hvor på nettet, å bruke snor til løftehjelp på spaden. Jeg har et annet behov også, å ha snor til måkehjelp.

Derfor laget jeg snor som går langsmed hele skaftet, satte på en snor (løfte-snor) - på snoren (glide-snoren) - og den kan flyttes og låses med enkle grep. På denne måten kan jeg få flyttet løfte-snoren til den høyden jeg jobber i. Digg!! Måke-bortover-høyde, måke-lag-på-lag-høyde der det er for mye/tung sne til å ta alt på en gang,  spa-og-kaste-over-høy-kant-høyde...og slipper tunge og skadelige stillinger under måkingen. Og fordi jeg "måker bortover på skrå", får jeg en flott taggete rekke, i stedet for en kant som er rett og glatt.  Og spaden og jeg nærmest svinger oss så fint som i en dans.

Jeg tror nok at de fleste rygger har godt av en snor, altså.

Monochrome - 50 beste bilder 2010

Til inspirasjon. Jeg elsker å se på andres bilder, spesielt innenfor det jeg selv ønsker å bli bedre i. Dersom du som er inne her og titter feks har bildeblogg, og vil dele dine bilder og erfaringer, legg gjerne igjen en link.

Fra YouTube - lagt ut av Megashot.net:



.

Vinter - landskap

.

Fra MTSS

Et glass øl

.

Fra MTSS

Brente saker

.

Fra MTSS

Vinter - skråning

.

Fra MTSS

Samtale

.

Basskatten