Av en eller annen grunn, finner jeg ikke ut av det, det å drives av å bli "bedre enn" disse, mine favoritter. Innen idrett hadde det vel vært enklere, tenker jeg, mer konkret, der man f.eks. skal løpe fortere, skåre flere mål, osv. enn konkurrenten.
Men, det genet mangler visst jeg.
Jeg ser gjerne på fotball, men kan ikke gå på fotballkamp. Dette fordi jeg alltid holder med de som spiller best, og det kan jo vise seg at jeg sitter på feil arena, blant fansene til det andre laget. Synes jeg ser det, midt blant fansen til Vål'enga - laget i mitt hjerte, i en kamp mellom dem og Rosenborg, at jeg blir grepet av flott spill fra Rosenborg sin side, og jubler når de får inn et, i utgangspunktetet umulig, mål...... Det blir vel som å banne i kjerka, vel?
Og hva har det med foto å gjøre?
Vel, ettersom fotografering er noe jeg bruker det meste av fritiden min på, så er det plattformen min for eventuell konkurranse, ettersom jeg ønsker å bli dyktig nok til å ha det som levebrød. Og da handler det om å bli sett, og bedømt, av andre. Positivt, selvfølgelig.
Jeg finner allikevel ikke, inni meg, at jeg er, eller skal bli en som lever i konkurranse med andre. Blir jeg fotograf, så blir jeg "kollega".
Internett er fantastisk, folk er fantastiske, det flommer over av kunnskap og hjelpere, dersom man går inn for å utvikle seg innen foto den veien, og sikkert mye annet også. Ettersom jeg ikke har anledning til å sette meg på skolebenken, så har internett åpnet verden for meg, når det gjelder å utvikle meg innen foto.
Min største konkurrent, har blitt meg selv. Og jeg har mange gode forbilder som inspirerer, og generøse hjelpere på ulike forum.
Jeg har luktet på en konkurranse, til tross for at jeg mangler genet/instinktet for å konkurrere. Har ikke helt bestemt meg ennå for om jeg sender inn bilder. Premiene er veldig lukrative, og det trekker meg. Skal jeg være med i den konkurransen, så dreier det seg ikke om de andre konkurrentene, ikke for meg, i hvert fall.
Da dreier det seg om at jeg går inn i prosjektet, tar bildene, går igjennom dem, og vurderer ut ifra mitt ståsted, om jeg har gjort mitt beste, og sånn sett, i mine øyne, så er de da bra nok til å sendes inn. Finner jeg at de ikke er det, så er det antakelig fordi det er noe jeg ennå ikke behersker, som jeg er pinlig klar over, og som jeg vet at er et "must". Da får det heller vente til det dukker opp en annen anledning. Så, kanskje jeg fristes til å bli konkurrent en dag, allikevel?
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar